Første møte med et mesterskap

  • Sport

EM og VM i snowcross er over for i år, og for undertegnede var dette det første møtet med motorsport live

Undertegnedes første møte med konkurranser, løp, mesterskap, depot, engasjement ble en veldig positiv opplevelse. Nå lurer dere kanskje på hvem undertegnede er? Jeg heter Marita og jobber med marked og kommunikasjon i administrasjonen her i NMF. Det var tilfeldighetene som gjorde at jeg kom til NMF i januar. En skikkelig rookie (er fortsatt ganske rookie) som ikke visste at motocross skrives uten "R", visste ikke hva et depot var, og hadde vel aldri sett noe annet enn rally og formel 1 på TV. Noe jeg fort lærte hadde ingenting med NMF å gjøre. Siden jeg begynte i nettopp januar, ble det ganske mye fokus på snowcross, og læringskurven var bratt. Ikke bare i snowcross, men motorsporten generelt. 

Klar for finaler!

Siden snowcross er det jeg har jobbet mest med sålangt, kunne det ikke passet bedre enn at mitt første møte med mesterskap og konkurranser ble nettopp snowcross. Trosset flyskrekken og kom meg gjennom totalt fem flyturer (tur/retur) for å komme meg til Levi i Lappland hvor mesterskapene skulle avholdes. 

Jeg hadde jo hørt fra kollegene mine at mye av sjarmen med motorsporten er depotet. Stemningen og samholdet som visstnok råder der. Helt ærlig hadde jeg ikke klart for meg hvordan et depot "ser ut" en gang. Men det var virkelig kjempehyggelig. Ikke bare mekket og fikset de (i hovedsak foreldre) på scooteren, men det er der de samles, de spiser gjerne der, og de sover der. Ja, til og med en egen gitarist var det som satt og spilte og skapte stemning utenfor Malene sitt telt. 

Når kvalifiseringen startet fredagen så hadde jeg null sjans til å følge med på noe som helst. Kunne ikke skjønne hvordan man klarte å følge med på hvem som ledet, lå sist osv. Men da finalene var over på lørdag kunne jeg stolt si at jeg klarte å følge med på de 2-3 beste hvertfall ;)

Så kan man spørre om forventingene i forhold til resultatene innfridde? Vel, kanskje ikke helt, men ut ifra kvalifiseringen så ser vi at mange av de norske snowcrossutøverne er med i toppen sammen med de beste. Ole Herman Sjøgren vant kvalifiseringen for EM-gutta, Malene Andersen ble nummer to i dameklassen, og Elias Ishoel nr tre i VM-kvaliken. Og flere av de andre var også langt der oppe. 

Så da finaledagen kom, var det en god spenning rundt i depotene. Vi hadde troa på medaljer til Norge. Kanskje i edelt metall også. 

EM-finalen startet ikke slik vi håpet. Ole Herman Sjøgren havnet i snøfonna med en gang, og dermed var mulighetene for gullet borte. Det tok ganske lang tid før han kom seg avgårde igjen. Da er det bra at vi har flere utøvere som kan kjempe. Robert Lunden lot ikke sjansen gå fra seg. Han kjørte inn som nummer to i det første finaleheatet, og den plassen forsvarte han i andre finaleheat. Det var en overrasket og veldig glad Robert Lunden som kunne ta fatt på den lange turen hjem til Trøndelag.

I dameklassen vant Malene Andersen det første finaleheatet, og troa på gull var stor før det siste heatet. Hun ledet hele veien, men dessverre hadde hun et uhell tre runder før mål hvor hun falt av scooteren. Marika Renheim kom seg da forbi og kjørte inn til seier. Men på imponerende vis kom Malene seg på scooteren igjen og sikret seg andreplassen. Selv om det nok var skuffende for Malene der og da, så syns vi at hun har all grunn til å være stolt av sølvmedaljen.

For VM-gutta var det litt stang ut. Martin Moland hadde en fantastisk start på første finaleheatet, men også han hadde et uhell som gjorde at han ikke fikk fullført første heat. Han kjørte inn som nr tre i det andre heatet, så uten uhellet hadde han kjempet helt i toppen om medaljene. Elias som hadde et veldig godt utgangspunkt etter første heatet med en tredjeplass, ble påkjørt i det andre og kunne derfor ikke fullføre konkurrranse. Best nordmann i VM-klassen ble Magnus Reiten på en 8. plass. Noe Magnus var veldig fornøyd med. VM ble for tredje gang vunnet av Adam Renheim.

Så hva tenker da rookien om helgen? Det jeg har funnet ut er at motorsport er gøy, spesielt når man får vært med så tett som jeg fikk. Det jeg sitter igjen med er alle de hyggelige menneskene jeg fikk møte, og spenningen knyttet til konkurransene. Jeg kommer absolutt til å dra på løp på andre grener i nærmeste fremtid.