Norges Motorsportforbund
English

Klar for comeback

  • Sport

Til helgen gjør Haldenjenta, Caroline Olsen, comeback i MotoAmerica etter en stygg kræsj september 2017

Foto: Brian J Nelson

Dette er hva Caroline selv sier om tiden som har gått etter ulykken og hva hun tenker fremover.

Hei alle sammen,

Nå er det lenge siden jeg har gitt en oppdatering. Siden krasjen i september har jeg hatt det ganske tøft, og det har vært vanskelig for meg å dele oppturer og nedturer med andre enn mine aller nærmeste. For la oss være ærlig, det har ikke bare vært noen tøffe måneder, men noen tøffe år. Klart, det har vært lysglimt innimellom, men ikke på langt nær nok. Jeg har vært nær ved å gi opp, flere ganger, men noe har holdt meg gående. Jeg føler jeg fortsatt har ting jeg vil oppnå, og jeg vil inspirere mennesker til å ikke gi opp når ting er på sitt aller vanskeligste.

Det har tatt meg 8 måneder å kjempe meg tilbake. Det tok 4 måneder å lege kroppen og bli kvitt smertene, men den største utfordringen har vært det mentale. Vi var en hel gjeng som dro til Australia for å kjøre på Phillip Island i slutten av januar, en av verdens råeste baner, men tårene bare trillet når jeg kom inn etter første pass. For første gang i min karriere var jeg redd når jeg satt meg på motorsykkelen.

Det skulle vise seg å bli nesten 3 måneder med tårer. Hver gang jeg satt meg på sykkelen sa til meg selv; ”det vil bli bedre, det vil bli bedre”. Jeg var 8 sekunder bak min personlige bestetid på Chuckwalla, min hjemmebane her i LA; og jeg følte jeg ga absolutt alt. 8 sekunder! mistet troen på at jeg noen gang skulle klare å kjøre motorsykkel igjen. Jeg hadde mistet ”det”.

Jeg har krasjet tidligere, og jeg har hatt mye vondt, men jeg har alltid vært en fører som kan sette meg rett opp på sykkelen igjen og nesten kjøre fortere enn jeg gjorde før jeg krasjet. Når jeg satt meg på sykkelen i Australia tok det ikke lang tid før jeg innså at dette kom til å bli en større utfordring enn jeg hadde forventet. Det å ikke stole på utstyret,og måtte kjenne på bremsene mens du kjører nedover langraka for å forsikre deg om at de faktisk funker. Det å ta en ekstra titt på utkjøringssoner når jeg kommer til gamle og nyebaner, den usikkerheten var jeg ikke forberedt på.

Etter flere uker med frustrasjon aksepterte jeg til slutt at dette ville ta tid. Jeg måtte begynne på nytt. Finne gleden i å kjøre motorsykkel. Og det var da det begynte å løsne. Når forventningene til rundetider og presset jeg hadde til meg selv forsvant kunne jeg slappe av å finne tilbake til hvorfor jeg begynte å kjøre motorsykkel. Fordi, når alt klaffer og ting fungerer som det skal, så er det ingenting som slår lukten av eksos, lyden av en motorsykkel og følelsen av å kjøre i 260km/t.

Når det endelig begynte å løsne ble 8 sekunder til 3, og etter en helg ute på Chuckwalla hvor jeg kjørte et par klubbløp for å trigge konkurranseinstinktet, var jeg nede på min personlige bestetid. Endelig var gamle Caroline tilbake.

Denne helgen skal nye barrierer brytes. Jeg kjører mitt første løp med MotoAmerica etter ulykken og fredag begynner treningen på Road America banen i Wisconsin. Denne gangen uten et stort team i ryggen, men med en bra sykkel og gode venner. Målet er å komme meg gjennom 2 solide løp som jeg kan bygge videre på.

Takk til alle som har støttet meg og vært ved min side gjennom tykt og tynt, det føles som en seier i seg selv og være tilbake på startplata denne helgen. Jeg gleder meg! J 

Aktuelt