MSK: Her er NMF-presidentens åpningstale

Emilie Westbye har åpnet MSK!

Kjære alle sammen, hjertelig velkommen til årets Motorsportkonferanse!

Dette er en helg jeg har sett veldig frem til. Mest av alt gledet jeg meg til å møte dere alle, men som dere alle også vet måtte alle møter denne helgen flyttes digitalt. Det krever litt ekstra av oss alle. Kanskje mest av alt mer tålmodighet. Jeg vet noen har gruet seg til å både avholde og delta på møter digitalt, men sammen skal vi få dette til.

Siden vi møttes på MSK sist har det skjedd mye, ja til dels svært mye. 2020 har mildt sagt vært et annerledes år. Covid-19 har preget hver og en av oss både på jobb og privat. Mine tanker går spesielt til de som virkelig har fått oppleve viruset på nært hold.

Sentralt i forbundet stod vi igjen ved et slags veiskille da covid kom. Liv og helse kom først. Å bidra til den store dugnaden både var og er viktig. Så kom de andre spørsmålene snikende. Skulle vi legge alt vi var i gang med på is? Skulle vi permittere? Hvordan kom økonomien vår til å se ut på kort og lang sikt? Hva med klubbene våre, kom de til å klare seg? Hva med utøverne? Blir noen syke? Hva med leverandørene, kom de til å klare seg, slik at utøverne våre har et sted å kjøpe utstyr og søke gode råd? Samlet sett var det et svært uoversiktlig bilde vi hadde i starten av mars.

Det var bare en ting å gjøre. Vi måtte brette opp ermene, igjen. Og det har vi tilgangs gjort. Mens våre naboland forteller om forbund liggende i brakk har vi vært fremme i skoene og forsøkt å snu denne elendigheten til noe positivt. Vi har jobbet jevnt og trutt, og denne helgen skal vi endelig presentere en rekke nyheter for dere. Det gleder vi oss stort til! På MSK i fjor fortalte vi om hva vi skulle gjøre, i år skal vi fortelle om hva vi har fått til.

Alt dette har latt seg gjøre fordi forbundsstyret i august 2019 tok et svært viktig valg. Vi bestemte at forbundet fra den dagen og fremover skulle fokusere på fem hovedområder. IPD gjelder, ingen tvil om det, men vi har måttet prioritere. Vi kommer mer tilbake til det senere i dag.

Administrasjonen har lojalt fulgt opp om disse prioriteringene, og utfordring etter utfordring har blitt tatt tak i. De har jobbet systematisk, flittig og målrettet, i en tid med mye usikkerhet, med behov for å bygge samhold på nytt, og med mange rundt seg som ikke har trodd det skulle gå. I styret har vi flere ganger drøftet dette. Vi har også kjent på kroppen hvordan er det å jobbe når folk rundt deg ikke tror du skal få det til. For å få hodet over vannet har vi valgt å fokusere på oppgavene våre, og det bærer frukter nå. Jeg er utrolig stolt over de menneskene jeg har rundt meg, tillitsvalgte og administrasjon, og over hva vi har fått til sammen.

Denne helgen skal vi også peke litt fremover. Neste gang vi møtes er på tinget i april, og mye må på plass før den tid. Mange prosjekter gjenstår, mange saker skal forbedres og tilpasses, og nye planer for forbundet skal på plass. Vi kommer derfor både til å snakke litt om veien videre, og vi kommer til å lufte noen av sakene som kan bli aktuelle å jobbe med før tinget.

Vi føler daglig et økt ytre press på forbundet og aktivitetene våre. Rammebetingelsene for motorsporten endres i takt med samfunnsutviklingen, og det samme gjør kravene til oss. Det settes stadig nye og økende krav fra statlig hold i forbindelse med tildelinger, det settes tydeligere krav til oss fra potensielle samarbeidspartnere og andre. Også fra grasrota kommer det nye krav og forventinger. Jeg vil i den forbindelse fortelle en kort historie fra virkeligheten:

Forrige lørdag var jeg på klubben min for å skru sammen noen paller og lage ramper til de minste barna. Jeg ble spurt om jeg ikke kunne trene de en økt, og slik ble det. Jeg hadde med meg 12 barn, både gutter og jenter. Av de 12 hadde 11 stk el-sykkel. En hadde bensin.

Og nå kommer jeg til hendelsen som jeg på ingen måte var forberedt på å måtte håndtere. Barna stod i kø for å kjøre inn i løypen jeg hadde laget, og plutselig ble ett av barna tydelig svært misfornøyd med noe. Jeg går bort og setter meg på huk ved siden av sykkelen for å høre hva som var galt. Gutten var oppriktig frustrert over at det var han som hver gang måtte stå i kø bak den bensinsykkelen. Han fikk eksos i ansiktet, og det luktet vondt!

I bilen hjem tenkte jeg over denne hendelsen. Det slo meg at det er bare noen få tingperioder til denne gutten antakelig har egne barn som kanskje vil begynne med motorsport. Tidene forandrer seg. Forventningene forandrer seg, og vi som er midt oppi dette må forsøke å tilpasse oss best mulig både til eksisterende og nye forventninger.

Jeg husker godt da jeg selv var liten og skulle velge hvilken sykkel vi skulle leie på klubben. Det var ingen tvil, jeg ville ha den gule 50ccm GasGas´n med sølvfarget ramme. Den var SÅ fin! Jeg ville til og med vente halve treningen bare for å få kjøre akkurat DEN sykkelen. Akkurat slik er det for generasjonen som kommer etter oss også, men jeg tviler på at det er gul 50 som står på ønskelisten.

Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til alle dere i klubbene for hvordan dere har håndtert korona-krisen så langt, og for den dugnadsånden som er blant dere. Jobben dere har lagt ned har vært enorm, ansvaret har vært stort og usikkerheten enda større. Tusen takk for at dere har omstilt dere og for at dere har lagt til rette for aktivitet. Tusen takk for at dere har fulgt opp retningslinjer som stadig endrer seg, og for at dere har gjort det med et smil. Jeg er svært stolt av å få være en del av motorsportsfamilien sammen med dere.

Med det vil jeg erklære MSK 2020 for åpnet. Jeg ønsker dere alle gode møter i helgen, og jeg gleder meg til neste gang vi ses!

Emilie Westbye

President, NMF